Etter at næringskrisen har rammet Sverige, har Nordmenn vært de ivrigste oppkjøperne av svenske foretak.

Det er meglerfirmaet Anecta Företagsförmedling som i samarbeid med Translink International har laget en indeks som viser bedriftsoppkjøp over landegrensene – kalt Anecta Merger Index (AMI).

Denne indeksen viser tydelig at nordmenn har vært de ivrigste oppkjøperne av svenske foretak i fjor. Hele 25 norske selskaper kjøpte opp svenske bedrifter i 2009.

Lars Ekenstam, administrerende direktør i Anecta, forklarer det hele slik:

- Norges økonomi har vært sterk, og framfor alt har den sterke norske kronen ført til at investeringer i Sverige er blitt billige. Vi har sett samme trend på Stockholmsbörsen, der norske investorer har blitt svært aktive.

Det er med andre ord gode muligheter i å investere i svenske selskaper nå om dagen.

TNT Express leverer nå et webbasert system som gir faste leveringstider og prisoverslag før booking.

Denne tjenesten – Express Import – gjør importering av varer mye enklere. Det gjelder også mindre aktører på markedet. Årsaken er at man kan innhente prisoverslag og rute før bookingen foretas.

Tjenesten gjør også kommunikasjon med leverandør mye lettere, blant annet ved:

- En adressebok som hindrer at gjentakende ordre må tastes inn flere ganger
- En funksjon for gjentatte ordre
- En oversikt som forteller nåværende status av alle import-ordre

Internett åpner stadig opp nye nisjer der de mange kan komme til, og dette må da sies å være utelukkende positivt. Internett fungerer dermed også som en god kur mot markedsmonopoler.

15. februar lanserte Regjerningen ”Samarbeid for arbeid”-prosjektet. Hensikten med prosjektet er å spre kunnskap og legge til rette for debatt om viktige temaer som sykefravær, frafall i videregående opplæring, næringsutvikling og bærekraftig økonomi.

Jens Stoltenberg har tidligere gjort det tydelig at samarbeid og deling av hverandres kunnskap er noe vi skal leve av i fremtiden, noe som tydelig fremgår i dette prosjektet.

I denne forbindelse fant statsministeren det klokt å ta en prat med noen av dagens bloggere. Disse arbeider jo innenfor et felt der nettopp deling av kunnskap og samarbeid er viktige stikkord.

Bloggeren Børge A. Roum gav råd om at offentlige nettsteder bør være åpne og tilgjengelige, også for bedrifter, og at man også bør bruke åpne kildekodesystemer.

Ingunn Kjøl Wiig mente at kommunikasjonen mellom de statlige forvaltningsorganene og brukere, som for eksempel skole- og utdanningsdirektorat, bør bli bedre. Wiig begrunnet seg slik:

- Jeg ser at det lages mye unødvendig frustrasjon av at man ikke får vite noe om eller delta i beslutningsprosessene, når man er en av dem som skal utføre beslutningene som vedtas.

Knut Johannessen snakket om at folk som engasjerer seg i dette prosjektet må oppleve at de får tilbakemeldinger og oppmerksomhet for sin deltagelse.

Bente Kalsnes var tydelig på at offentlig data bør tilgjengeliggjøres. Hun kom også med et konkret forslag, nemlig å opprette en offentlig portal, som kan brukes av folk, næringsliv og det offentlige selv. Hun mente at dette på sikt ville kunne bidra til mer innovasjon. Kalsnes kom også med et annet spennende råd:

- Jeg synes også det er viktig at regjerningen ikke kun fokuserer på sosiale media og kommunikasjon. Man bør også tenke litt på web 2.0 og de verktøyene som ligger der, i å skape ny type politikk via innspill fra folket blant annet.

Céline Thommesen kom også med et konkret forslag om å opprette en gründerportal der man kan dele informasjon, hente skjemaer, få online-hjelp. En portal som i det hele tatt fungerer som en kunnskapsportal til entreprenørskap i alle ledd.

Med alle disse spennende rådene i baklomma blir det svært spennende å se hvordan regjerningen baserer seg på nett fremover. Kan vi for eksempel vente oss en gründerportal snart?

Utviklingen i ”Samarbeid for arbeid”-prosjektet kan for øvrig følges på www.samarbeidforarbeid.no.

Ønsker du å lese fortere? Lære å skille ut viktig informasjon? Kanskje huske bedre? Eller øke intelligensen? Da er Hjerneklubben.no det rette stedet for deg.

Denne tjenesten lar deg simpelthen trene hjernen din til å yte bedre. Læringen foregår ved hjelp av spill basert på vitenskapelig anerkjente metoder.

Blant annet hevder gründeren som står bak tjenesten, Frank Wedde, at man fint kan lære seg å lese fortere. Til nettavisen.no sier han følgende:

- Med de rette teknikkene er det faktisk mulig å lære seg og lese fortere. I tillegg øker forståelsen i takt med lesehastigheten, og dermed sparer man dyrebare minutter i dagens hektiske samfunn.

Ved hjelp av slike teknikker har gründeren selv blant annet lært seg å huske en kortstokk lagt frem i tilfeldig rekkefølge.

I tillegg til å øke lesehastigheten kan man på nettsiden også forbedre matematikkferdigheter, styrke intelligensen eller forbedre hukommelsen.

For nyetablerere som daglig må befatte seg med store mengder informasjon som skal organiseres, lagres og ikke minst huskes, må da dette være en svært passende tjeneste?

Her kan du selv prøve et demospill og se om det faller i smak!

Å ta hensyn til miljøet er en økende trend i norsk næringsliv. Nå har Trondheim Energi Kraftsalg lansert MiljøGuiden, et webprogram som hjelper bedrifter med å dokumentere sitt energiforbruk.

Gudmund Nilsen, leder for bedriftsavdelingen i Trondheim Energi Kraftsalg, forteller om vanskeligheter knyttet til miljøsertifisering:

- I dag er over 5000 norske selskaper miljøsertifisert. Sertifiseringen kan være en ressurskrevende jobb. MiljøGuiden er lansert i denne forbindelse.

Nilsen forklarer hvordan programmet virker:

– Miljøregnskapet måler fortløpende klimautslippet gjennom alle typer energiforbruk, avfall og transport. All energi bedriften bruker registreres direkte via målere, og mates automatisk inn i regnskapet.

Effektivt og miljøvennlig

Nilsen understreker at også store prosjekter med flere enheter, bygg eller selskaper kan bruke programmet:

– Dette gir en oversiktlig og kostnadseffektiv miljøanalyse for hele organisasjonen. Dermed har man et effektivt ledelsesverktøy.

Når en bedrift sitter på en fullstendig oversikt over energiforbruk og utslipp, kan man se hvordan ulike tiltak slår ut, samtidig som man kan igangsette utslippsreduksjoner. Fordelene med programmet er altså både miljømessige og bedriftsøkonomiske.

Gudmund Nilsen avslutter med en moralsk appell:

- Som aktiv bruker av MiljøGuiden viser bedriften et engasjement for en bærekraftig utvikling for kommende generasjoner. Det viser at du er med på å ta ansvar. Det er et kraftig signal til forbrukerne, men også til de ansatte i bedriften.

I Norge blomstrer hacking som aldri før. Webangrep koster næringslivet mangfoldige millioner kroner årlig. Sensitiv informasjon kan nå innhentes ved noen museklikk. Er din bedrift tilstrekkelig beskyttet?

DÅRLIG SIKKERHET

Aftenposten skriver at hacking nå har blitt storindustri. Tore Larsen, leder ved Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) mener at norske bedrifter er et perfekt mål for hackere.

- Små og mellomstore bedrifter beskytter ikke PC-ene sine godt nok. De har ikke gode nok sikkerhetssystemer.

Så lenge man har penger og kjenner til de rette kontaktene kan det meste skaffes til veie, forteller Larsen.

- Du kan kjøpe alt fra personopplysninger til bedriftsensitiv informasjon.

Norge ligger på toppen av listen over land som er utsatt for hackerangrep. I følge Datasikkerhetsfirmaet Symantec, som Aftenposten har snakket med, skyldes dette nordmenns omfattende tilgang på internett og PC.

VÆR SMARTERE ENN HACKEREN

Overraskende nok har forbrukeren selv, i 93 prosent av de 50 mest utbredte svindelforsøkene, frivillig valgt å laste ned fiendtlig programvare. Dette gjøres blant annet ved å få forbrukerne til å åpne mailer eller laste ned vedlegg de tror består av et helt annet innhold.

Blant annet kan du bli varslet på dataen – ved eksempelvis en pop-up-annonse – at datamaskinen kan være utsatt for risiko, og bli bedt om å laste ned et beskyttelsesprogram.

Invester derfor tid og penger i å tilrettelegge et godt sikkerhetssystem på din bedrifts datanettverk. Slik sikrer du deg mot uønskede utgifter senere og hindrer at sensitiv informasjon blir stjålet. I tilfeller som dette er det et viktig å være på den sikre sida!

Det var i høst at guttene startet opp nettsiden gratisfrakt.no der de tilbyr gratis leveranse av elektroniske varer. I løpet av denne korte tiden har de unge gründerne opplevd stor fremgang.

Foruten kunder over hele landet, ble nettsiden også lagt merke til av Apple. Daglig leder Eirik Houge sier til na24.no at henvendelsen fra storprodusenten var av det mindre hyggelige slaget:

- Det var jo kjekt at selveste Apple la merke til oss, men innholdet i brevet var alt annet enn hyggelig. I brevet stod det at vi solgte noen artikler som Apple mente var kopier. Hvis ikke vi svarte innen fem dager ville de ta rettslige skritt mot oss.

Houge forklarer videre til na24.no at advokathjelp var uaktuelt da dette ville medføre altfor store kostnader. Til tross for at brevet førte til at enkelte produkter måtte fjernes fra nettsiden, kan dette likevel ikke betraktes som et tilbakeslag for guttene.

- Vårt konsept med en billig kinesisk leverandør som sender varene direkte til våre norske kunder holder bra. Antall salg øker hele tiden, avslutter Houge.

Det er alltid en risiko for at noen kan plagiere ideen og misbruke informasjonen du deler. Kanskje har du funnet en nisje med få konkurrenter?

Man bør stille seg selv følgende spørsmål: Kjenner jeg vedkommende godt nok til at jeg betingelseløst kan fortelle om ideen min til ham/henne? Det finnes tre svar:

1. Familie, venner eller en samlivspartner er gode eksempler på folk man kan stole på og fortelle om ideen sin til.
2. Til andre personer bør man være ordknapp. Avslør for all del ikke det innovative aspektet ved ideen, da det er nettopp dette som gir ideen et stort fortrinn.
3. Forretningsforbindelser, samarbeidspartnere eller investorer er eksempler på personer man sannsynligvis må avsløre ideen sin til, men – ikke gjør det betingelseløst! Til slike tilfeller burde man alltid gjøre bruk av en Fortrolighetserklæring.

Hva er en Fortrolighetserklæring / Fortrolighetsavtale?

En Fortrolighetserklæring/Fortrolighetsavtale er et ganske enkelt dokument som sikrer den aktuelle ideen juridisk mot all plagiering, kopiering, lagring eller videreformidling av sensitiv informasjon blant de tilstedeværende.

Den som kopierer eller plagierer din idé eller tjeneste kan være parter man har samarbeidet med, potensielle investorer eller andre man har delt informasjonen med. Derfor bør man ha bruke en Fortrolighetserklæring eller Fortrolighetsavtale.

En fortrolighetsavtale bør inneholde en beskrivelse av gjenstanden, produktet eller idéen, formaninger og krav om fortrolighet, avtalens varighet og omfang, kort sagt sikre seg mot all plagiering, kopiering, lagring og videreformidling som tidligere nevnt. Man bør også ha med sanksjonsklausuler, for hva som skjer om avtalen brytes.

Her et lite eksempel på hvordan en Fortrolighetsavtale kan sees ut: Fortrolighetsavtale (eksempel som pdf)

Har man med andre ord en god idé kan man med fordel søke moralsk støtte og konstruktive tilbakemeldinger hos familie og venner, men ellers skal man være forsiktig og gjøre bruk av et Fortrolighetsdokument der det føles nødvendig. Lykke til!

Vi bruker alle internett på forskjellige måter og vi har alle forskjellige interesser. Noe fenger lettere kvinner, noe fenger lettere menn og noe fenger barn og ungdom.

Det er dette som utgangspunktet for noen nye nettsider som lanseres i disse dager. Her er det utviklet startsider tilpasset forskjellige segment og med nyheter, artikler og linker som er tilpasset målgruppen.

- Vi har brukt lang tid for å utvikle gode plattformer til dette formålet. Tanken er å dekke begge kjønn og alle aldersgrupper men at man skal føle sine interesser ivaretatt ut i den store nett-verden, sier Beate Wangberg i Davidsen Invest ANS som står bak disse sidene.

Nå i dag består denne ideen av fem sider, Alt på nett.no (altpaanett.no) som er en generell startside, Alt til kvinnen.no (alttilkvinnen.no) som er tilpasset kvinner, Alt til mannen.no (alttilmannen.no) tilpasset menn, Alt til ungdom.no (alttilungdom.no) tilpasset ungdom og ikke minst Alt til barna.no (alttilbarna.no) som da er tilpasset barn.

Førsteinntrykk?

Sidene kan virke noe rotete, hva skal man med alle søkefeltene til høyre? Hadde det ikke holdt med et felt? Google? Kanskje også et internt søkefelt – spesielt etterhvert når man har flere artikler? Men slik er jo mange startsider, det er ikke til å stikke under en stol. Mest mulig innhold og reklame skal inn på minst mulig plass.

Logoene var derimot rett og slett skrekkelige. Mildt sagt. Bare det å bruke en alfakrøll på denne måten… For ikke å snakke om utførelsen… Trenger egentlig ikke utdype mer, men her har man enten gjort arbeidet selv eller blitt lurt.

Siden tilpasset barn virket mest interessant

Av disse virker umiddelbart siden tilpasset barn mest interessant. Det er jo også litt tidlig ennå og mer innhold kommer nok, for har man barn selv vet man at det faktisk finnes en del fine nettsider tilpasset barn og noen av dem finner man lenker til på denne startsiden. Nyhetene og artiklene på siden virker kanskje myntet på større barn, men alt i alt en fin portal for barn.

Det som derimot ikke er spesielt bra er all reklamen. Ikke at reklame generelt er forferdelig, for all del, men når man bruker Adsense så slår ikke alltid reklameteksten like heldig ut. Her er noen eksempler: Tips til deg som er gravid? Spådamer? Advokater i forbindelse med barnefordeling? Forbrukslån? Ikke akkurat reklame myntet på barn…

Det er uansett et tøft marked de skal inn på. Det er vel kanskje én stor konkurrent igjen her i landet, startsiden.no – ellers er det ikke så mange som bruker startsider lenger nå i dag. Hvor mange har ikke bare Google som en startside? Eller eventuelt også iGoogle hvor du kan skreddersy din egen personlige startside?

Er startsider fortsatt brukt?

Er det fortsatt et marked for startsider? Eller er det et fenomen fra nittitallet som er gått ut på dato? Barnesiden virker interessant, men har en vei å gå. For en side som er 100% trygg for barn hvor alle linkene leder videre til trygge sider er en god idé, selv om den vanskelig kan sies å være unik. Det viktigste er likevel at det er gjennomført på en god måte.

En ny undersøkelse blant videregående elever tyder på at en karriere som gründer virker mer skremmende enn innbydende. Er forholdene for etablering og drift av små virksomheter for dårlig i Norge?

Undersøkelsen, som ble gjennomført av Bedriftsforbundet og Oslo Handelskammre blant 1100 elever i 16-17 års alderen på 16 videregående skoler i Oslo og Akershus, tyder på at alt står godt til med ungdommen, men en karriere som gründer er det tydeligvis få som trakter etter.

Motivasjonen for å lære nye ting og en positiv innstilling til fremtiden ligger på topp blant ungdommene. Hvorfor er det da så mye skepsis forbundet til en gründerkarriere blant ungdommen?

Trond Markussen, visepresident i NITO, kan ha svaret:

- Dette kan være med til å gjøre at flertallet av ungdommen føler det som tryggere å være ansatt i en større virksomhet eller i offentlig sektor. Fallhøyden for de som etablerer egen virksomhet og feiler oppleves som stor, og dermed blir det for høy risiko å forsøke.

En del av svaret kan også ligge mangelen på gode rollemodeller:

- Jeg mener vi mangler rollemodeller – eksempler på gründere som lykkes. Det trengs flere eksempler som kan beskrive at man faktisk kan trives med jobben som gründer.

NITOs visepresident har et forslag om å bidra med holdningsendring ovenfor gründervirksomhet i skolen:

- Ungt entreprenørskap i skolene er en fin opplæringsarena for nettopp å lære seg etablering og drift av virksomhet, og i forlengelsen av dette vil man helt sikkert finne unge gründere.

Her i Norge er jo veien for utdanning svært godt tilrettelagt og samtidig høyt verdsatt. Rammene rundt studenten ligger betraktelig mer til rette, enn rammene rundt gründerspiren. En student får til dels mye hjelp av staten, mens gründeren stort sett må bane sin egen vei. Gründerens vei kjennetegnes som regel av mye arbeid og høy risiko.

Jo takk, man kunne godt ønske seg bedre vilkår og rammer rundt gründerspirene!

Foto: MC Quinn